Regulering og visjoner om fremtiden

Regulering og visjoner om fremtiden

Hva fremtiden vil vise skapes av dagens visjoner. Sett i et areal- og eiendomsutviklingsperspektiv dreier dette seg om å styre utviklingen i forhold til bolig, næring og offentlig areal. I dag skjer endringene i samfunnet veldig fort og det en tenkte for noen år siden er sterkt endret i dag. I all areal- og eiendomsutvikling må en ta høyde for de trender og endringer som samfunnet vil kreve fremover i et generasjonsperspektiv.

Nøkkelen til denne samfunnsmessige endringen ligger i å kunne tenke langt og stort nok slik at det er rom for endringer og tilpasninger underveis. Gjennom kommunalt planarbeid fastsettes fremtidig arealbruk. Dette er en åpen prosess med rom for innspill. For OBE AS vil areal- og eiendomsutvikling alltid bli satt inn i et generasjonsperspektiv der det skal være rom for endringer underveis. Disse endringene vil uansett komme og gjenspeiler samfunnets utvikling uansett hvordan en planlegger. Endringene som kommer kan sammenlignes litt med prisstigningen. Den kan teoretisk beregnes men noen fasit finnes ikke i et generasjonsperspektiv.

Husk at fremtiden ikke kan vedtas den må skapes av oss alle hver eneste dag. Å jobbe med eiendom og arealutvikling er fantastisk givendes og inspirerende. Det å kunne dra visjonene, tenke langsiktig og sette dette inn i et generasjonsperspektiv gir utvikling både på kort og lang sikt.

En reguleringsplan blir ikke til over natten men er en langsiktig prosess og foregår på følgende måte.

  • Fremtidig arealbruk må inn i kommunens arealplan med bakgrunn i vedtatte arealformål. Dette kan være en langsiktig prosess med bakgrunn i en politisk drakamp og behandling. Videre finnes bare denne muligheten hvert fjerde år ved rullering av kommunens arealplan og skal normalt følge kommunestyrets valgperiode. Erfaringsmessig holder ikke dette alltid slik intensjonen er tenkt. Fylkesmannen er også deltakende i denne prosessen og kan komme med innspill, forbud, begrensninger eller pålegg basert på rikspolitiske retningslinjer og føringer om arealbruk og fortetting i sentrale områder.
  • Først når arealet er kommet inn i arealplanen med godkjent formål vil en kunne varsle oppstart av planarbeid etter en politisk behandling. Utarbeidelsen av selve reguleringsplanen er for så vidt en oversiktlig og forutsigbar prosess med tilhørende plandokumenter.
  • Neste steg vil være å levere planen med tilhørende dokumenter til førstegangs politisk behandling. Erfaringsmessig vil det under førstegangsbehandling komme noen politiske innspill som må innarbeides i plandokumentene, dette må rettes opp før den kommer opp til ny 2. gangs politisk behandling. Er det politiske miljøet ikke fornøyd eller det kommer ytterligere politiske innspill blir en sendt hjem igjen og må rette ytterligere opp. I verste fall kan en i en lengre periode måtte spille ballen frem og tilbake i denne prosessen og dette kan ta mye tid da en hele tiden må vente på tur for at planen skal behandles på nytt. I verste fall kan dette ta noen år.
  • Når alle usikkerhetsmomenter er avklart og det politiske miljøet er fornøyd vil planen bli behandlet for siste gang med påfølgende godkjenning og sendes videre til kommunestyret for endelig godkjenning. Normalt er dette en oversiktlig og ryddig prosedyre.
  • Opp i alt som er nevnt over i planprosessen vil også Fylkesmannen ha sitt å si og samlet sett kan gjennomføring av en plangodkjenning etter 1. gangs behandling kunne ta mange år før den er endelig godkjent og rettskraftig.
  • Husk at en reguleringsplan hverken er bedre eller dårligere enn den er politisk vedtatt.

Som en ser er utarbeidelse av en reguleringsplan en langsiktig prosess og mye av det en tenkte i oppstart av planarbeidet kan være utgått på dato når planen endelig godkjennes. Derfor får en del planer i etterkant søknader om dispensasjon med bakgrunn i tidsforbruket og samfunnets endringer.

Heldigvis skal alle reguleringsplaner i dag rulleres hvert 4. år med bakgrunn i samfunnsendringene og økte krav fra myndighetene slik at fremtidige reguleringsplaner skal være rimelig robuste og stå seg i en del år fremover.

Verden går heldigvis videre.

ottar_signatur_3

 

 

 

Ottar Randa

Adm.dir

Skriv et svar